Du har også helt sikkert lest og hørt/sett mye om Finanskrisen i det siste? Hver eneste dag er avisen, radioen og tv'en fyllt av "Krise, krise, krise". Det hjelper kanskje ikke spesielt godt på tilliten til at verden fortsatt går fremover? Men jeg syns også det dessverre er altfor lite fokus på hvordan man (kanskje) kan agere for å sørge for at krisen blir vendt til noe annet, og forhåpentlig bedre...
Jan Sverres Vise Ord!
Sendt inn av Per Inge (ikke bekreftet) Ons, 15/04/2009 - 10:28.Hei min gode venn!
Lenge siden nå, jeg kom til å tenke på skyfritt i sted da jeg tittet ut av vinduet, det er en slik dag! Det gleder meg å komme inn å lese din blogg om krisetider, og det bringer meg tilbake til 2003/2004. Jeg for min del kaller "de årene" for "jubelårene". Jeg har aldri vokst så mye som person, som da!
Det er en stor inspirasjon og lese om dine tanker rundt "krisen", og maksimeringen av denne. Jeg skjønner at stort har du ikke forandret deg med årene. Kanskje bare fylt opp med enda mer faglig tyngde.
Jeg er enig med deg - mennesker, det er DE som er viktige, VI, HAN, og HENNE. Jeg driver i dag som selvstendig næringsdrivende, med ca 10 ansatte i transport bedrift. Ledelse for meg er kommunikasjon, og evnen til å lytte, forstå og handle ut ifra det! Dette sitter i meg fra "jubelårene".
For å lykkes må man ha med seg mennesker, man må lytte til mennesker, lære de å kjenne og forstå deres signaler. Ut ifra det kan man skape en plattform for riktig kommunikasjon for den enkelte, person A må ha frykt, person B kan trenge et klapp på skuldra. Rent kollektivt må man samtidig ivareta alle disse interessene, for å opprettholde fundamentet i plattformen, og skape resultater.
Så mitt innspill til ledelse i krisetider må være; "lytt", og "snakk med og ikke til"..
En liten historie om Al Pachino talen som ligger her, den viser essensen i lederskap, og det å kunne klare å skape entusiasme. Uten å bruke navn, jeg hadde en ansatt engang, som jeg visste var god, blant de beste. Han sluttet å prestere, fikk advarsler for å ikke oppfylle kravene i sin arbeidsavtale, og var i ferd med å ruinere sin egen karriere. Det toppet seg når han tross flere advarsler, ikke kom på jobb en dag vi hadde en klar avtale om at han skulle akkurat det. Jeg var borte i møter den dagen, og fikk beskjed i 10`tiden på morgningen, at han da hadde kommet ca to og en halv time for sent.
Jeg ga beskjed om at han skulle sitte på kontoret og vente, til jeg kom tilbake. Det gjorde han, og med oppsigelsen klar i hånden. Det visste jeg. Jeg tok han med på møterommet, sa ingenting, koblet opp prosjektoren, rev i stykker oppsigelsen, og spilte akkurat denne videoen med Al Pachino.
Når den var over var han tydelig preget, og fikk beskjed om å ta et valg i det veikrysset han var: 1) Ta den lange, litt tunge veien som belønner deg med glede og entusiasme når du omsider kommer frem, eller ta den enkle veien som ikke gir deg noenting.
Dagen etter kom han på jobb, 10 minutter før arbeidsdagen startet, i dress. Etter dette gjorde han akkurat det, og den dagen jeg fratrede min stilling som leder, tok han over.
Bruk den for alt det er verdt, men ikke før det er "krise" ;)
Mine beste ønsker til Jan Sverre m/ familie!
Håper jeg får gleden av å jobbe med deg igjen!
Mail meg :)
Med vennlig hilsen
Per Inge Johansen
Fantastisk flott skrevet JS...
Sendt inn av Cia (ikke bekreftet) Tor, 26/03/2009 - 16:10.Hejsa..
Utrolig flott skrevet Jan Sverre.., og veldig riktig det du skriver:-) Og, for oss i butikken var det et helt korrekt tidspunkt å lese innlegget dit på..Vi hadde nemlig på tirsdag besøk av vår leder, hun er akkurat den leder som gir folk en god grunn til å skive akkurat det du skriver.. Så for oss var det veldig, veldig inspirende:-) Klemmer fra Cia & de andre jentene i Trip Trap Kolding