Skyfritt

La oss først ha på det rene at jeg har sett "Arachnophobia". Det skjedde i mine unge år (ja, jeg har blitt gammel i løpet av de siste dagene..), på en fotballtur til Sand for å spille om kretsmesterskapet. Anna K og jeg syntes det var den tåpeligste filmen vi hadde sett, mens de andre ble blekere og blekere og så store, feite edderkopper over alt når vi skulle legge oss.

Noe har skjedd i løpet av årene. Eller rettere sagt; noe har skjedd etter at vi flyttet til Danmark. Jeg har aldri likt edderkopper, men har fint klart å leve med dem. Nå har det blitt på kanten av hva jeg makter.

Vi har ikke edderkopper i huset hos oss, vi er invadert. De er over alt. I taket, på veggene, i senga (ja, det er ufyselig...) og forleden morgen danset Jan Sverre omkring da han oppdaget at han hadde besøk i det ene buksebenet...

Tidligere har jeg, blond og naiv som jeg er, tenkt at edderkopper ikke er noe man dreper. De bringer lykke, ergo kaster vi dem bare ut. Det er det slutt på! Hver kveld holdes det nå opptelling over dagens innendørs fangst. Vi ligger nå på 10 - 15 nye gjester HVER dag. Til å begynne med fikk de navn og Oscar bodde hos oss i opp til flere dager. Nå ryker Oscar og vennene hans ut igjen så fort de kommer inn. Dvs. de fleste tar veien gjennom doskåla. Andre blir smadret (det er de minste..), noen blir flambert med lighter og hårspray (Jan Sverres jobb..) og de aller største er så motbydelige at jeg ikke våger å ta i dem. Derfor har vi nå gått til anskaffelse av ny støvsuger med ekstra sugekraft.... Det bor en hel del av dem der inne nå... Og nei, de kommer ikke ut igjen - det sørger alt papiret som det etterfylles med for!

Kjære leser. Dersom du har tips om hvordan disse uhyrene kan reduseres, eller ta bolig hos naboen i stedet for hos oss, er alle tips hjertelig velkomne. Dette er snart ikke til å holde ut lenger...

Kjenner du at det kravler på leggen? Me too!