Skyfritt

Så er det søndag og vi gjør oss klar til en ny uke. Jan Sverre og Isabelle sitter på Kastrup og venter på et forsinket fly og jeg strever med en pc som ikke vil samarbeide. Det er slik det er innimellom, øyeblikket vil ikke helt som vi vil.

Og mens de to koser seg og spiser gulrotkake og gjør det beste ut av situasjonen, benytter jeg anledningen til å glede meg over en uke litt utenom det vanlige, i stedet for å irritere meg over det jeg ikke får gjort. Det er nemlig slik at dette ikke blir en vanlig uke, men i stedet bærer den på en gammel drøm som skal gå i oppfyllelse.

I mange år har jeg ønsket å komme til New York. Det har det ikke blitt mulighet til før nå. Jeg er så heldig å ha en kjæreste, og mann, litt utenom det vanlige, og i fødselsdagsgave ga han meg den beste gaven jeg kunne fått. En tur for å smake på det store eplet. Hvor fantastisk heldig jeg er!

Også er det slik at jeg reiser så mye at det er sjelden jeg går med sommerfugler i magen og store forventninger lang tid i forkant. Ikke denne gang! Jeg finleser kart. Går gater opp og ned i mitt hode, mens jeg kjenner asfalten mot joggeskoene, og føler allerede gleden av å skulle få dele det hele med min aller kjæreste. Jeg vet ikke hva jeg gleder meg mest til, å se Manhattan skyline, vandre hånd i hånd over Brooklyn Bridge, spise på en lokal diner, høre gospelkoret med negresser i Harlem på søndag (det skal bli helt fantastisk!) eller se showet STOMP! på Broadway. Alt står på menyen denne uken. Det er litt av et spisekart! Tusen takk, Jan Sverre.

Og når jeg sitter i flyet torsdag morgen, vet jeg omtrent hvordan jeg kommer til å ha det:

MORGENLAND

Nei, intet i verden som dette:
å ligge rett ut i en sovekupé
pa vei over bakke og slette
i dal og på fjell — skjønt hvad vet du om det?

Å ligge og høre på hjulenes
sangkor og skinnenes jublende jern,
hvis sang er den samme ved Moss og ved Magnor
som ute ved Brüssel og Bern!

Og reise mot fremmede steder,
hvis navn er som løfter om alt der er skjønt —
en spådom om ukjente gleder,
et blikk i en fremtid av solblått og grønt!
Maskinen som raser og ryster og peser
er gud over tusener mil,
hans bydende røst er ventiler som hveser
og stempler som slår uten hvil!

Og ikke få sove en time,
fordi man har skjelvende feber av fryd
og hele ens hjerte må kime
i takt med merkverdige toner og lyd!
Det drønner i tunneler, stønner i broer,
og alt blir et eneste kor,
som synger at du er den rike beboer
av hele den deilige jord!

Ja, ligge og føle sig hjemme
på veien til Moskva, Paris eller Prag,
og vite at toget er fremme
når solen fra øst møter op med en dag!
Å, lykke i livet: en morgen å suse
i solglimen inn i en våknende by,
hvor gatene nettop begynner å bruse —
å løfte sin sang mot det blendende gry!

Rudolf Nilsen

Heidrun - med reisefeber:-)