Skyfritt

Du har også helt sikkert lest og hørt/sett mye om Finanskrisen i det siste? Hver eneste dag er avisen, radioen og tv'en fyllt av "Krise, krise, krise". Det hjelper kanskje ikke spesielt godt på tilliten til at verden fortsatt går fremover? Men jeg syns også det dessverre er altfor lite fokus på hvordan man (kanskje) kan agere for å sørge for at krisen blir vendt til noe annet, og forhåpentlig bedre...

Med en tittel som "Ledelse i krisetider" har jeg kankje beveget meg ut på "tynn is", men jeg har tenkt en hel del på dette tema i det siste og også lest litt om det.

En dag slo det meg at det jo egentlig er ganske enkelt. Fordi vi mennesker er "ganske enkle", egentlig. Jeg har dessverre ikke noe utdannelse innen psykologi, men har fått lov å oppleve mange mennesker i mange forskjellige situasjoner gjennom (mange) år. Det har lært meg flere ting. Og dette ga meg også en liten idé:

Det som har skjedd kan vi ikke endre

Hva om lederne fokuserte på ledelse istedenfor å "gråte over spillt melk"? Saken er jo den at "krisen" er her, og det vi har gjort de senere år er det som er grunnen til dette. Kanskje ikke det du har gjort, eller det jeg har gjort. Men det vi, kollektivt, har gjort, har sendt verden ut i den situasjon den nå er i. Sånn er det bare. Og det kan vi faktisk ikke gjøre noe med!

Derimot kan vi gjøre noe med fremtiden, dagen i dag og i morgen. Men hva kan vi gjøre? Det var dette spørsmålet som snurret rundt i hodet mitt i flere dager...

De av dere som kjenner meg godt vet, kanskje, at jeg har en masse ordtak og sitater fra alt mulig, som jeg gjerne bruker, bevisst eller ubevisst. Men det er altså bare et resultat av at jeg ser film og tv, hører radio og musikk og at jeg leser, og hører, bøker. Så fylles hodet med en masse. Men tilbake til tittelen - Ledelse i krisetider. Hva er det? Du kan spørre en masse professorer og annet fint folk og du får nok mange forskjellige svar. Eller du kan gjøre som meg: tenke på hva du har opplevd som god ledelse i "krisetider". Det kan være som barn, som voksen, i familien, blant venner eller på jobb. En "krise" kan være så mangt, og vi har alle opplevd flere.

Min erfaring

I mitt liv har jeg jobbet i virksomheter hvor "kriser" kom nesten daglig. Men så blir man også vant til dem. Og en gang, minst, har jeg hatt en sjef som var virkelig god i "kriseledelse". Han hadde ikke spesielt mye utdannelse og var til og med "innvandrer", men han forstod hva som gjaldt!

Innen ledelsesfilosofi er det noe som heter "Burning platform" og det er det vel noen og enhver som kan se rundt seg, "på alle sider". Teorien er (omtrent) sånn at om det finnes en Burning platform vil folk agere annerledes enn de vil uten denne. Og de vil forstå at endringer må til. Men denne brennende platform kan selvfølgelig være verdens Finanskrise, eller den kan være et lite dagligdags problem. Og på en måte kan du si at "frykt gir resultater". Men i går fikk jeg et eksempel på det motsatte: på en metrostasjon i København falt en mann ned på sporet. I seg selv en liten "Burning platform". Problemet var så at ingen reagerte for å hjelpe, selv om de sikkert fryktet at neste tog ville kjøre over mannen. Altså ga ikke frykten motivasjon til å gjøre noe annet en å bli stående, som man jo gjør på en perrong. 2 yngre jenter derimot kom til og fikk mannen opp, så jo, det kan fungere med frykt.

Sport og Marit

Innen sportsverden vet de fleste (norske) hvem Marit Breivik er. Og hun leder gjennom kriser på en god måte, syns i allefall jeg. Men i motsettning til den russisk trener baserer hun ikke denne ledelse på frykt, men på noe annet. At det fungerer er helt sikkert, hun får jentene til å "gå gjennom ild og vann" for "seg". Man kanskje aller mest for seg selv og hverandre? Og kriser har de vel hatt i overflod? F.eks. med 2 sekunder igjen mot Korea, eller hvem det nå var. Så Marit mener jeg er en gigant i kriseledelse. Og hun fokuserer ikke på alt som har gått galt frem til situasjonen, men på det motsatte! Og hun motiverer jentene og gir dem tro på at "de kan" og at det "er mulig".

Du kan selv tenke deg hva som er best? Eller hva du ville satt mest pris på? Eller hva som hadde fått deg til å "gi gass"? Men jeg vet at min gamle sjef brukte de samme teknikker for å få oss til å flytte fjell. Og vi gjorde det med et smil. Det hele, tror jeg, koker ned til motivasjon, gamle, gode samhandling og følelsen av å bety noe, være viktig. Husker du den gode følelsen av å bety noe for andre? Følelsen av at andre er takknemlige for det du har gjort, eller sagt? Og kanskje også den berusende følelsen av å lykkes?

Det er så såre enkelt egentlig, dette med ledelse i krisetider. Det dreier seg ikke om tall, Excel og økonomi. Det dreier seg ikke om markedsandeler, eller stupende salgstall. Det dreier seg om mennesker. Mennesker av kjøtt og blod som gjerne vil lykkes og som trenger en "Marit" å se på og å høre på. En som gir dem troen og lysten. Så kommer markedsandelene og økonomien i kjølvannet. Marit visste ikke at de ville vinne den kampen mot Korea. Men hun trodde på det! Og hun ga de andre troen. Og så vant de. Så enkelt.

Ingen garanti

Er du ikke helt som meg sier du kanskje "de kunne ha tapt". Jo, selvfølgelig. Men hadde de ikke forsøkt hadde de heller ikke vunnet! Men det finnes ingen garanti, bare tro... Og for å gi deg et lite eksempel til slutt, på knakende god krise ledelse skal du se filmen under. Det dreier seg om en amerikansk fotballkamp. Den siste og avgjørende kampen i sesongen, og de ligger under etter 3 omganger. En omgang igjen for å snu det hele og hva gjør man så i pausen? Se filmen, kanskje du forstår hva som kan, og vil, endre krise til suksess...

"Peace by inches" - Any given sunday