Skyfritt

Min kjære kone og jeg har nå omtrent 2,5 år "testet" livet som innvandrere. Riktig nok "bare" i Danmark, men uansett er det spennende. Det å være innvandrer innebærer mye forskjellig, både av gode og mindre gode ting.

Du har kanskje hørt min lille historie om å bestille på McDonalds?

Som noen av dere vet har jeg en liten hang til Cheeseburger fra Den Gule Måke. Jeg syns det er mye bra med denne lille, effektive matbit; bl.a. syns jeg den smaker fortreffelig, og jeg syns den er mye bedre en konkurrentens! Dessuten er den veldig enkel å spise mens man kjører, selv om jeg selvfølgelig ikke gjør det! Og du kan få den for 10 kroner noen ganger, selv om det sjelden er de dagene jeg forsøker...

Spesielt de siste år har jeg vært så heldig å få reise litt rundt i verden. Vi har besøkt både Syd- og Nordamerika og Europa, på kryss og tvers. Og på de fleste av disse reisene har jeg bestilt mine "2 cheeseburgere" og det har gått fint, og jeg har fått min mat, gjerne med en Cola Zero/Light ved siden (man skal jo være litt sunn!).

Konsepter er også litt spennende, synes jeg. For på en eller annen måte er det jo litt praktisk at man kan bestille det samme overalt, på den samme måte og få det samme! Samtidig skal jeg også si at jeg setter uendelig stor pris på å få smake lokal mat laget på andre steder enn McD. Men alt har sin tid, eller sitt bruk...

Men så var det dette med å være innvandrer i Danmark da. I mange tilfelle i utlandet kan språk jo være en utfordring - "dølamål" duger liksom ikke langt syd for Sinsenkrysset! Men det duger ganske ok i Danmark. Med noen hederlige unntak...

Som den "farende fant" jeg er blir det stort sett til drive-in kjøp for meg når jeg "bare skal ha mine cheeseburgere". Det har jeg også prøvd i mange land med rimelig god suksessrate. Men dog ikke i Danmark! For her opplever jeg til min store fortvilelse at det er veldig veldig vanskelig å få bestilt!

Her er et eksempel:
McD-damen: Velkommen til McDonalds, hvad kan jeg hjælpe med?
Jeg: to cheeseburger
McD-damen: hvad?
Jeg: to cheeeeeeseburger
McD-damen: Undskyld, hvad?
Jeg: tooo..... cheeeeeesebuuurger.....
McD-damen: Hvad? Må jeg bede dig køre frem til første luge?
Jeg: ok.
Så kjører jeg frem til første luke. Smiler pent og forsøker å ikke virke oppgitt.
McD-damen: can you repeat your order please?
Jeg: ja, to cheeseburger
McD-damen: (fortsatt på engelsk!) excuse me, could you repeat that?
Jeg: ja, to cheeseburger...
McD-damen: Two cheeseburger?
Jeg: ja! (mens jeg smiler søtt...)
McD-damen: noget mere?
Jeg: ja, to Cola Zero og en (og så ble det vanskelig) Quarterpounder
McD-damen: undskyld, hvad?
Langt om lenge fikk jeg så bestilt og betalt og jeg fikk riktig mat og drikke...

På vei videre ble jeg sittende å fundere på situasjonen: hvordan kan det egentlig være mulig? Cheeseburger heter cheeseburger i alle land, selv om det kan uttales på litt forskjellige måter, f.eks. på norsk og dansk. Men Quarterpounder heter det samme og sies på samme måte i alle land, i allefall de jeg har besøkt. Hvorfor er det da så vanskelig? Det er fortsatt mer enn jeg forstår.

Men tankene rullet videre, og så slo det meg at løsningen jo henger ganske nært for denne søte McD-damen: menyen som henger ved disken! Hvis hun hadde tatt en titt på den kunne hun, kanskje, funnet noe som minnet om "cheese" et eller annet sted? Jeg mener, hvor mange produkter har egentlig McDonalds? 20? 30? Og det er ikke altfor mange som starter med "cheese"... Og det samme med "QP", hvor mange produkter starter med "Q"? Tja, f.eks. et eneste... (Litt lærer man jo som stamkunde...)

Men nå er det jo faktisk ikke disse problemene som gjør meg "nesten lykkelig". Nei, det er faktisk det faktum at jeg de siste uker har passert en milesten i mitt liv som innvandrer! Den forandrer kanskje ikke verden som vi kjenner den, men for meg er det faktisk en glimrende opplevelse at jeg nå, offisielt, kan bestille 2 cheeseburger i McDonalds Drive-in UTEN at de sier "hvad?"!!!

Hmmm... det skal ikke så mye til for å gjøre meg lykkelig...

Bon appetit!